Please don't kill yourself

Da kommer det et litt mer seriøst innlegg. Dere trenger ikke lese det om dere ikke ønsker, jeg skjønner at det kan være vanskelig for noen. Jeg så en film tidligere i dag av Anna Akana som er en kjent youtuber og en av mine største idoler. I 2007 opplevde hun at søsteren hennes tok selvmord og hun snakker nå om hvordan det var for henne og de andre som var nær søsteren hennes. (Jeg legger videoen til i slutten av innlegget for de som ønsker å se den.)

Anna har alltid fremstilt seg som en utrolig sterk person og det er grunnen til at jeg ser opp til henne så mye som jeg gjør. Hun sier alltid så mye smart og inspirerer meg gjennom hver video hun legger ut. Det at hun nå faktisk griner på en film gjør bare at jeg ser opp til henne enda mer. Det skal utrolig mye styrke til for å tørre å sette opp et kamera og snakke om dette til over 841 000 mennesker. Jeg har sett på videoene hennes i så lang tid at jeg føler jeg kjenner henne, og i det jeg så henne gråte fikk jeg lyst til å bare sitte der med henne for å trøste. Selv om jeg ikke hadde ant hva jeg kunne sakt for å gjøre det bedre.

Jeg er ikke særlig flink til å gi folk råd når det kommer til så seriøse ting. Dette vet jeg fordi jeg selv har opplevd at en veldig nær venn av meg har snakket om at hun ikke ønsker å være her mer. Den klypende følelsen du får i hjertet og den store ekle klumpen du får i halsen når noen nær deg sier noe sånn, tro meg, den vil dere ikke oppleve. Det at noen du er så glad i ikke har det noe godt, nei det stemmer ikke å si det sånn. Det at noen du er så glad i har det så grusomt at de ikke vil leve her mer, det er i seg selv en grusom følelse. Du får et press på deg som du ikke ante fantes, du føler livet til denne personen ligger i dine hender. Hva skal jeg si? Kan noen ord fikse dette? Og hvilke ord skulle det vært? I mitt tilfelle sa til og med denne venninnen at flere ganger hadde hun følt at jeg var den eneste grunnen til at hun enda var her. Jeg ble glad for å høre dette men samtidig utrolig redd og lei meg. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Grunnen til at hun hadde ønsker om dette var jo på grunn av mye depresjon, og etter at jeg viste hun ønsket dette havnet jeg i dyp depresjon. Siden hun var min bestevenn valgte jeg å ikke vise dette for henne. Det siste jeg ville har at hun skulle føle seg verre.

Hun ble mobbet som liten og hadde ikke mange hun kunne stole på og ellers har hun hatt det mye vondt. Jeg har prøvd så godt jeg kan og så lenge jeg kan å være der for henne, både før og etter jeg fikk vite om alt dette hun tenkte på. Men for kun en person er det ikke lett å fikse opp i så store problemer, og det er ikke lett å vite hva man skal si. Poenget mitt er at det å ha slike tanker, eller å faktisk ende opp med å gjøre det, sårer utrolig mange rundt deg på utrolig mange måter og det er kun fordi de elsker deg så høyt.

Venninnen min går nå til psykolog, og jeg er ufattelig stolt over at hun har kommet til der hun er i dag. Jeg elsker henne, uansett om jeg ikke sier det ofte, så gjør jeg det. Jeg håper virkelig at andre som har det som henne blir inspirert til å ta det steget selv. Den beste løsningen er alltid å snakke med noen.

Og til alle dere andre som er i denne situasjonen, eller kjenner noen i denne situasjonen, eller egentlig alle generelt. Jeg anbefaler dere til å se denne videoen og jeg håper det hjelper dere til å se ting på en litt annen måte.

Håper dere ble inspirerte ♥

Hva ønsker dere innlegg om til en annen gang?

- Amanda
  • 14.05.2014 // 19:26 // Viktig


0


NY KOMMENTAR:

hits